I artikkelen Før og nå i spalten Legelivet skriver overlege og tillitsvalgt Steinar Solberg om hvordan han mener avstanden mellom topp og bunn i sykehuset er blitt større, samtidig som forskjellen i virkelighetsbeskrivelse har økt.
- Hos min salige farmor hang det et åklede hvor det sto: «Ei lita kone gjør mye mens ei stor snur seg.» Det er ikke bare disse kloke ordene som gjør at jeg er i harnisk over endringene i sykehussystemet i Oslo-området de siste årene. Endringene må være en av de største skandalene i norgeshistorien. Ideene og analysene bak Oslo universitetssykehus er mangelfulle og uklare. Ingen objektive suksesskriterier er definert. De fleste pasientrettede funksjoner har fått det vanskeligere. Få ansatte har fått bedre arbeidsforhold. Tegnene på at gigantsykehuset lider av elefantsyke blir stadig flere. Stordriftsulempene er åpenbare, men dessverre legger ikke sykehusledelsen vekt på å erkjenne eller løse disse. Man velger heller å engasjere seg i en avledningsmanøver av et luftslott, Campus Oslo, som i beste fall kan være i drift om 20 år. En skandale forsøkes tildekket med en ny, skriver Solberg.
