En arbeidsgruppe ved FHI har jobbet intenst med å samle alle publiserte forskningsartikler om pandemien i et interaktivt kart. Nå er det tilgjengelig for alle.
– Dette er en type systematisk forskningskart over alle publiserte forskningsartikler for covid-19, forklarer Gunn Vist, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og lagleder for arbeidsgruppen som har utviklet det interaktive kartet.
Det omfattende kartet er nesten nybrottsland for FHI. Tidligere har de utviklet 3–4 andre systematiske forskningsoversikter i slike kart, men utgangspunktet denne gangen var annerledes.
Se kartet her (NB! Ekstern lenke)
– Tidligere har vi startet arbeidet med en viss oversikt over hva som er relevant. Det hadde vi ikke nå. Det er, og har vært, et løpende arbeid. Et arbeid der vi må løpe fort, ler Vist.
Hun forteller at det finnes en del slike kart i omløp, men at disse enten har fokusert på kun et smalere område eller ikke går i dybden.
– Vårt kart er svært omfattende og detaljert. Vi har åtte forskjellige hovedområder, hvor du deretter kan fordype deg ned i materien ved å gå inn i alle de ulike boblene som dukker opp.
Avhjelper tidsbruk
– Bakgrunnen for at vi lager systematiske oversikter er fordi det er veldig behov for slike oversikter. Da pandemien begynte å vokse globalt forsto vi at spørsmålene og informasjonsbehovet kom til å bli stort. Trykket på at kartet måtte på plass raskt var betydelig, slik at det kunne avhjelpe og redusere tidsbruk for raskere å innhente svar via systematiske oversikter. Alle kan bruke dette kartet. Det er en potensielt stor fordel for veldig mange.
Arbeidsgruppen fikk en forespørsel den 10. mars og den 13. mars var man allerede i gang med kodingen.
– Det har vært noen arbeidsintensive uker. Heldigvis er det et godt lag med en god effektivitet. I midten av mars ble det publisert omtrent 600 studier om dagen. Det er helt vilt, og veldig massivt, forteller Vist.
Samtlige i kjernegruppen, bestående av syv medlemmer med ulik fagbakgrunn, har sittet på hjemmekontor i hele perioden.
– Er det ikke vanskelig å sitte med et så omfattende arbeid på hjemmekontor?
– Det har heldigvis gått fint. Det er en stor fordel at alle er rutinerte. Vi prater og ser hverandre på videomøter flere ganger om dagen, men det er klart at den største utfordringer vår har vært kapasitet. Så dersom det er noen i Norge med kjernekunnskaper på denne type arbeid er det mulig vi skal klare å finne en plass i laget, sier Vist.
Hele arbeidsgruppen hos Folkehelseinstituttet som har jobbet med forskningskartet om covid-19. Foto/montasje: FHI
Internasjonalt synlig
– Kartet er ganske innfløkt, men vi mener at designet til kartet kan hjelpe oss å være ganske spesifikke. Fra og med denne uken tror og mener vi at vi skal være helt oppdatert på systematiske oversikter og studier med kontrollgruppe, både randomiserte forsøk og ikke-randomiserte studier med kontrollgruppe, sier Vist.
– Hva kan kartet bidra med?
– Det kan være et veldig viktig verktøy, både for oss selv og for andre. Både nasjonalt og internasjonalt. Det er grunnen til at kartet blir laget på engelsk. Dette er vårt bidrag til å bekjempe denne epidemien.
Og allerede har kartet fått god oppslutning og tilbakemelding.
– Vi lanserte 2. april og kom med en oppdatering den 15. april. Allerede viser tallene at vi har brukere fra flere enn 80 land og over 9000 har vært inne i kartet. Det mest gledelige er kanskje at når noen først er inne og leser så blir de der en stund. Tallene viser at folk bruker i snitt 2 og et halvt minutt på sidene.
FHI har også etablert et tilhørende nyhetsbrev man kan melde seg på. Allerede har brevet over 800 abonnenter.
En forskningsgruppe i Ontario i Canada holder på å lage et kart over retningslinjer av god kvalitet om covid-19.
– Vi samarbeider med dem, men de ligger foreløpig et stykke bak oss. I tillegg har vi blitt invitert med i noen internasjonale samarbeidsgrupper for systematiske oversikter. Vi har med andre ord blitt internasjonalt synlige med dette forskningskartet, avslutter Vist.
