Sammendrag
HIV-/AIDS-epidemien i Norge er ikke blitt så omfattende som vi fryktet for ti år siden. De faktorene som påvirker
HIV-spredning, er forekomst av viruset, HIV-transmisjonsraten, varighet av den smittsomme perioden og utbredelsen av
smittefarlig atferd. Artikkelen omtaler disse faktorene og om det har skjedd endringer som kan tilskrives det
forebyggende arbeidet.
Vi har begrenset kunnskap om hva som betinger variasjon i HIV-transmisjonsraten og varigheten av den smittsomme
perioden. Derfor har vi begrensede muligheter til å påvirke disse faktorene. Det har imidlertid vært observert en
atferdsendring blant homoseksuelle menn og en mindre uttalt atferdsendring i den generelle delen av befolkningen, som
antakelig skyldes HIV-forebyggende tiltak. Men denne atferdsendringen kan ikke forklare at epidemiutviklingen ikke ble
som vi fryktet. Det skyldes først og fremst at man for ti år siden hadde for lite kunnskap om de faktorene som påvirker
spredningen av HIV, til å lage gode prognoser.
Forekomsten av HIV har økt globalt sett. Nordmenn har høy reiseaktivitet. Risikoen for å møte en partner som er
HIV-smittet, har derfor antakelig økt i løpet av de siste ti år. Det er derfor en stor utfordring å opprettholde
oppmerksomheten omkring en epidemi de fleste ikke lenger føler gjelder dem selv.
