En oppfølging 23-29 år etter diagnose
Leukemi hos barn ble betraktet som en uhelbredelig lidelse frem til i begynnelsen av 1970-årene. Barn ble behandlet
så lenge de levde. Men vi seponerte terapi i perioden 1972-75 hos 13 (30%) pasienter med akutt leukemi diagnostisert i
Bergen i perioden 1966-72. To av barna fikk residiv etter henholdsvis tre og 14 år, begge ble på ny brakt i remisjon,
og de ble konsolidert med metotrexatstøt.
Det gis en rapport om helsetilstand og sosial status i 1994 hos de 13 tidligere leukemibarna. Én gutt hadde fått
fjernet den ene testikkelen, han hadde initialt testisaffeksjon og fikk sitt residiv der.
Det ble ikke rapportert noen annen sikker seneffekt av sykdom/terapi hos de 13.
