Tobakksrøyk består av en kompleks blanding av et stort antall kjemiske forbindelser vesentlig dannet ved
ufullstendig forbrenning av tobakk. Det kalles passiv røyking når en person puster i luft som er forurenset med
tobakksrøyk. Selv om det er eksponering for de samme stoffene ved aktiv og passiv røyking, varierer de relative
konsentrasjonene av enkeltstoffene. Under betingelser hvor en person ved passiv røyking får i seg en mengde med nikotin
som svarer til det å røyke 1/2 sigarett, vil han samtidig få i seg en mengde med det kreftfremkallende stoffet
nitrosodimetylamin som tilsvarer å røyke fem sigaretter.
Mange føler ubehag når de utsettes for passiv røyking. Symptomene varierer fra irritasjon av øyne og øvre luftveier
til hoste og tungpustethet. Hos barn fra hjem hvor det røykes finner man økt hyppighet av infeksjoner i de nedre
luftveier og i mellomøret, samt økt risiko for å utvikle astma. Passiv røyking blant gravide kan føre til redusert
fødselsvekt. Stadig flere undersøkelser viser at passiv røyking etter fødselen øker risikoen for krybbedød.
Langtidseksponering for tobakksrøyk i omgivelsene øker risikoen for lungekreft og hjertesykdommer. Det er anslått at
det her i landet hvert år dør 50 ikke-røykere av lungekreft og 300-500 av hjertesykdommer som skyldes passiv
røyking.
