Sammendrag
Vinterdepresjon er en ny diagnostisk kategori som i den senere tid har vært mye omtalt i mediene. Forskningen på
området har en klar biologisk forankring, med referanse til begreper som døgnrytmeforstyrrelse, serotonerg ubalanse og
lyseksponering. Artikkelen reiser tvil om den biologiske modellen er tilstrekkelig til å forstå lidelsens natur og
årsaker. Psykologiske og psykodynamiske aspekter er ikke klarlagt, heller ikke avgrensningen mot andre
depresjonsformer. Det fremsettes en hypotese om at diagnosen “vinterdepresjon” kan kamuflere andre diagnostiske
tilstander hos individer med iboende psykologisk sårbarhet. I slike tilfeller vil psykoterapi fremstå som et reelt
behandlingsalternativ.
