Sammendrag
I artikkelen diskuteres faktorer som kan forklare de store geografiske variasjonene i primærlegedekningen mellom norske
kommuner. Kommunene har ansvaret for primærlegetjenesten, og bestemmer legetilbudet i konkurranse med alle de andre
kommunale oppgavene.
Fordelingen av leger analyseres ved hjelp av en underliggende modell for hvordan kommunene opptrer som rasjonelle
nyttemaksimerende aktører som bestemmer legedekningen ut fra kommunens inntekter, behovet for tjenester og
partifordelingen i kommunestyret. Analysene er utført på et datasett som omfatter de fleste av landets kommuner i
perioden 1986-92.
Resultatene er oppmuntrende i den forstand at de indikerer at det desentraliserte norske systemet i liten grad fører
til uønskede ulikheter i tilgjengeligheten til primærlegetjenestene. Kommunene tilpasser tilbudet til innbyggernes
behov, og preferansene i kommunestyret. Fordelingen av leger er i mindre grad avhengig av hvor rike kommunene er.
