Lønnsoppgjøret er i havn, på den måten at forhandlingssammenslutningene i kommunesektoren har anbefalt det fremlagte
forslag. Nå går forslaget ut til den enkelte organisasjon som kan si ja eller nei, innen 21. juni. De første
reaksjoner jeg har mottatt fra medlemmene har vært negative. Det forhatte kronetillegget, som automatisk gir relativt
mindre til dem med høyere lønnstrinn, samt føringer mot lavlønn og kvinnedominerte yrker, har ikke falt i god jord.
Legeforeningens medlemmer kan gjerne glede seg over at de lavlønte har fått et godt oppgjør. Vi må være enige i at alle
bør ha en lønn som det går an å leve av. Det som skiller dette oppgjøret fra fjorårets er at det i tillegg til et løft
for de lavlønte, også er midler som kan brukes på våre grupper. Det er snakk om over to milliarder kroner som skal
fordeles på ca. 600000 offentlig ansatte. Selv om det står at en vesentlig del skal brukes til kvinnedominerte
yrkesgrupper i lavere og midlere sjikt, vil det være en ikke uvesentlig del igjen, som vi forventer skal gå bl.a. til
universitetsutdannede.Hva skjer nå?Det vil variere noe i de forskjellige sektorer.I staten vil det bli ført
forhandlinger om justeringene gjennom AF. Vår oppgave er å få AF til å fremme våre krav på en troverdig måte, slik at
en velvillig arbeidsgiver kan imøtekomme dem. Dessuten skal vi forhandle om særavtalene, riktignok i fredsplikt. Vi får
tro at de utsagn som har kommet fra flere statsråder om legenes lønninger og arbeidsforhold, vil påvirke resultatet ved
statens egne sykehus. I fylkeskommunene er det en helt annen situasjon. Et element i det anbefalte avtaleforslaget er
et nytt stillingsregulativ. Dette er en betydelig forenkling i forhold til vårt gamle. Det finnes kun tre
legestillinger: turnuslege, lege og legespesialist. Disse blir innplassert i en minste grunnlønn. Det er i merknader
sagt noe om hvordan bl.a. kompetanse skal føre til høyere lønnsplassering. Dessuten er det plass for faglige og
administrative lederstillinger i systemet. Her vil mange av våre stillinger bli å finne, selv om det ikke fremgår
spesifikt av stillingsregulativet. Den viktigste årsaken til at KS kunne gi så mye som 2,3% av lønnsmassen til sentrale
justeringer og lokale forhandlinger, er nettopp å finne i dette nye regulativet. Det er forstått at tilpasning av
stillinger fra det gamle til det nye systemet må medføre at noen stillinger flyttes. For det formålet er det innført
fire nye lønnsrammer som spenner fra lønnstrinn 31 i den laveste til lønnstrinn 55 på topp i den høyeste rammen. Det må
antas at disse lønnsrammer skal brukes, og hvem skal finnes der - om ikke lege og legespesialist? For lederstillingene
er det fri lønnsdannelse, gjennom lokale avtaler. Derfor blir lokale forhandlinger mye viktigere enn tidligere. Våre
tillitsvalgte må forberedes på dette med tilstrekkelig opplæring, slik at de både i de kommende forhandlinger i høst,
og ved senere anledninger, blir gitt mulighet til å ivareta våre medlemmers interesser. Parallelt med disse
justeringene skal nå Legeforeningen forberede og gjennomføre særavtaleforhandlinger. Når vi til slutt skal godta eller
forkaste årets oppgjør, må vi være i en situasjon hvor vi med en stor grad av sikkerhet kan forutsi hva det totale
sluttresultatet vil bli. Det er dette som skal være beslutningsgrunnlaget. I Oslo fikk vi en helt annen situasjon. Oslo
kommune henviste til “Avtale om forhandlingsordningen”, og insisterte på at Legeforeningens særavtalekrav skulle
trekkes inn i hovedoppgjøret og forhandles av AF. Det ble gjort klart for kommunene at en fastholdelse av dette syn
ville bety konflikt med Legeforeningen. Det er selvfølgelig helt utenkelig at Legeforeningen kan overlate til AF, eller
andre for den saks skyld, å forhandle om våre vitale interesser som reguleres i særavtalen. Da Oslo kommune kom med et
ultimatum 29.4., sa Legeforeningen takk for seg, trakk seg ut av AFs forhandlingsdelegasjon og varslet plassoppsigelse
for legene. I øyeblikket ligger initiativet hos Riksmeglingsmannen. Medio mai må det komme en løsning, ellers er
konflikten et faktum. Kan vi være fornøyd med årets oppgjør?Det kan vi ikke besvare ennå. Det vi kan si, er at det i
oppgjøret er lagt noen elementer som vil gjøre det mulig for arbeidsgiverne å komme legene i møte. Det er denne vilje
det nå står på. Kommer det ikke et sluttresultat som vi kan si ja til, har arbeidsgiverne misbrukt en sjanse de ikke
vil få igjen på lenge. Vi kan ikke vente så romslige oppgjør hvert år. Legenes tynnslitte tillit til systemet vil også
få en knekk som det vil ta lang tid å rette opp. Det vil ikke bedre rekrutteringen av leger til det offentlige
helsevesen.
Hans Petter Aarseth
president
