Sammendrag
Hypertensjon er et vanlig funn ved ulike former for parenkymatøs nyresykdom. Økende proteinuri, fall i
glomerulusfiltrasjon og redusert levetid er det vanligste funn ved høyt blodtrykk og glomerulonefritt hos rotter.
Serum- kreatininkonsentrasjonen stiger når pasienter med glomerulonefritt får høyt blodtrykk. Behandling bør ta sikte
på å senke blodtrykket til 140/80 mmHg. Antihypertensiv behandling reduserer glomerulustrykket, membranpermeabiliteten,
renal hypertrofi og mesangial metabolisme. Nyrens evne til å autoregulere blodgjennomstrømningen påvirker alle disse
mekanismene.
På bakgrunn av dyreforsøk forekommer redusert autoreguleringsevne ved høy serum-kreatininverdi og under
kalsiumblokkerbehandling. Alfablokkere, angiotensinkonvertasehemmere (ACE-hemmere) og angiotensin II-reseptorblokker
affiserer ikke autoreguleringsevnen, men normaliserer trykkområdet for autoregulering. Alle antihypertensive
medikamenter har samme effekt når nyrefunksjonen er betydelig redusert.
Bruker man kalsiumblokkere alene, bør trykket kontrolleres ofte for å hindre blodtrykksstigning, eller man bør bruke
kombinasjonsbehandling med medikamenter som ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorblokker.
