Årets lønnsoppgjør har vært fulgt med spent oppmerksomhet, og det er ingen tvil om at særlig Legeforeningens
forventninger, krav og mulige resultater har vært et hett tema gjennom flere måneder. At Legeforeningen nå har kommet i
havn i KS-området vil bli hilst med glede fra sykehuseiere landet rundt, og forhåpentligvis også av våre medlemmer.
Detaljene i resultatet av årets lønnsoppgjør vil bli omtalt i Tidsskriftet senere. Når sentralstyret etter nøye
overveielser fant å kunne si ja til oppgjøret i KS, er det fordi vi mener at vi har oppnådd det som i denne omgang var
mulig, og til tross for at vi ikke har fått oppfylt alle våre krav.
Det er særlig turnusleger, avdelingsleger (tidl. ass.leger), kommuneleger, legespesialister i underordnet stilling
samt overleger lavt plassert i sin lønnsramme, som så langt kan si seg rimelig fornøyd med innplasseringen i det nye
stillingsregulativet. For leger i faglige og administrative lederstillinger vil lønnsfastsettelsen nå skje lokalt. Det
er satt av 0,5% av lønnsmassen til slike forhandlinger per 1.10.1996. Først når de er gjennomført vil vi få et
totalinntrykk av årets oppgjør for våre medlemmer.
Det er grunn til å anta at vårt resultat har kommet som en forståelse av den særdeles vanskelige situasjon våre
sykehus befinner seg i. Ved å sette fokus på sin arbeidssituasjon har særlig assistentlegene, men i økende grad også
overlegene, fått frem en aksept for at noe måtte gjøres. Den økende mangel på spesialister og den katastrofale
rekruttering til sykehusene har bragt oss inn i en ond sirkel, med stadig større press på de gjenværende i systemet.
Det kom godt frem da assistentlegene nektet å arbeide mer enn 55 timer per uke i gjennomsnitt. I løpet av noen dager
fikk det frem katastrofevarsler fra sykehusledelsen ved et av våre større sykehus.
Det har i de siste måneder blitt inngått lokale avtaler om godtgjørelse for vakansvakter, overtid utover
arbeidsmiljølovens grenser etc. Legeforeningen vil gjøre sitt for å overføre disse elementer til en ny særavtale, som i
stor utstrekning vil sette de lokale avtaler til side. En må se særavtalens bestemmelser om forlenget arbeidstid,
overtid og vakansvakter i sammenheng med de elementer som inngår i grunnlønnen. For Legeforeningen har det vært et
prioritert mål å få opp nettopp grunnlønnen.
Et annet hovedmål har vært å få valgfrihet for den enkelte lege når det gjelder F-plan, samt at “pålagte”
vakansvakter også skal få et preg av frivillighet begrenset av arbeidsgivers rett til å pålegge overtid i henhold til
arbeidsmiljøloven. Denne frivillighet blir ivaretatt.
De dårlige arbeidsforhold som har bidratt til å forsure sykehuslegenes hverdag kan ikke rettes opp ved bestemmelser
i hovedtariffavtale eller særavtaler. Det fokus som de siste måneder har vært rettet mot disse forhold har i enkelte
fylker medført betydelige bedringer, stort sett etter at legene har sagt opp F-planer. Det er nå vårt håp at andre
fylker, som hittil ikke har vært “utsatt” for dette press, kommer legene i møte i en dialog om hvordan forholdene kan
legges til rette. Vi på vår side må akseptere at alle mangler ikke kan rettes umiddelbart. Bl.a. vil det måtte ta noen
år før alle ønsker om nye stillinger kan oppfylles. Inntil så skjer må vi akseptere lange arbeidsdager, men i gode
arbeidsforhold.
Legeforeningen har med rette satt fingeren på et sykehusvesen i store vanskeligheter. Vi har med tyngde hevdet at
det bare er vesentlige bedringer i sykehuslegenes lønns- og arbeidsforhold som kan snu trenden. Selv om ikke alle våre
krav er innfridd, har arbeidsgiverne kommet oss i møte for å finne løsninger. La oss ta imot utfordringen som ligger i
dette. Vi skal fortsatt stille krav når dette er nødvendig. Men vi må også selv bidra til å snu den negative trend. Det
gjør vi best ved å sette faglige standarder for vår virksomhet, på alle nivåer. Vi må motstå press for å produsere på
bekostning av kvalitet. Det er når vi har kvalitet i vårt arbeid vi kan gjenvinne arbeidsgleden. Da vil sykehusene
igjen bli attraktive arbeidsplasser for leger.
Hans Petter Aarseth
president
