Sammendrag
Endringer i sykdomspanoramaet vil gi flere eldre og kronisk syke frem mot tusenårsskiftet. Samtidig vil
funksjonsendringer innenfor helsevesenet føre til økt sentralisering av kompliserte, medisinske tjenester. Primærlegene
tilbyr kontinuitet, omsorg og trygghet i pasientens nærmiljø og vil fortsatt være grunnpilaren i norsk helsevesen. Økt
tilgang av pasienter i årene fremover vil stille nye krav til organiseringen av helsesektoren. Vi kan forvente at
primærlegene ikke bare må ta ansvar for flere, men også sykere pasienter. Primærlegene bør derfor vurdere om ikke tiden
nå er inne til å si nei til noen av de mange oppgavene de har påtatt seg siden 1960-årene. Sykehusene på sin side må
prioritere tilgjengelighet og videreutvikling av samarbeidet med primærlegene slik at generalistene i større grad kan
bruke spesialistene som rådgivere, og sykehusene som kompetansesentre.
