Sammendrag
Mykofenolatmofetil (MMF) omdannes raskt til mykofenolsyre (MPA), som er den aktive substans. Den immunsuppressive
effekt utøves ved hemming av enzymet inosinmonofosfat-dehydrogenase; dette medfører redusert tilgjengelighet av
guaninnukleotider og dermed nedsatt RNA- og DNA-syntese og celleproliferasjon, med en relativ selektivitet overfor
lymfocytter. De viktigste bivirkninger er leukopeni og ulike gastrointestinale bivirkninger. I tillegg kommer den
generelle risiko for infeksjon samt maligne sykdommer som følge av langvarig immunsuppresjon. I tre større
multisenterstudier er det vist betydelig reduksjon av rejeksjonsepisoder i de første måneder etter nyretransplantasjon
ved bruk av mykofenolatmofetil. Dette medførte mindre bruk av steroider og lymfocyttantistoff. Bivirkningsfrekvensen
var imidlertid også høyere. Det var ikke signifikant bedret transplantatoverlevelse etter ett år.
Transplantasjonsmiljøet her i landet har tradisjon for behandlingsprinsipper basert på bred konsensus. Det er
foreløpig ikke funnet grunn til å innføre mykofenolatmofetil i den rutinemessige immunsuppresjon ved transplantasjon,
men preparatet er tatt i bruk på spesielle indikasjoner.
