Sammendrag
Leger generelt, og allmennpraktikere spesielt har en problematisk rolle med ulike, til dels motstridende mål. Vi kan
vanskelig unngå interessekonflikten mellom lydighet overfor samfunnets lover og regler og lojalitet overfor den enkelte
pasient. Den nederlandske allmennpraktiker er fritatt fra oppgaven å attestere arbeidsuførhet, mens mange engelske
allmennpraktikere har påtatt seg en ytterligere kontrollfunksjon gjennom systemet med såkalt fund-holding. I Norge er
kontrollen av allmennpraktikerens rolle som konsulent for trygden innskjerpet. Dette kan bidra til å forskyve balansen
bort fra advokatrollen. Innføring av et fastlegesystem vil imidlertid kunne bidra til å befeste og styrke
advokatfunksjonen.
