Undersøkelser viser at sykehuslegenes jobbtrivsel er lav, at mange nyutdannede leger angrer på sitt yrkesvalg, at
leger føler seg lite verdsatt og at mange føler belastningen av negative presseoppslag om legestanden eller om
enkeltleger.
Gjennom Legeforeningens fokusering på legers lønns- og arbeidsforhold ved sykehusene, har vi nå bak oss et godt
lønnsoppgjør. Dette bør gi nødvendig arbeidsro ved sykehusene, slik at vi nå kan konsentrere oss om å utvikle sider ved
legerollen som lenge har vært nedprioritert. Jeg tenker først og fremst på å gjenskape arbeidsgleden i legeyrket og få
trivselen tilbake i legenes hverdag.
Mange sykehuseiere har tatt legenes arbeidssituasjon på alvor, og vi stoler på at de tiltak som er avtalt, nå settes
ut i livet. Det er ingen tvil om at en rimelig lønn og akseptable arbeidsforhold er grunnleggende for at også leger
skal trives med sitt arbeid. Det alene er imidlertid ikke nok. Å gjenskape arbeidsglede og trivsel krever at vi gjør
noe med vår aktivitet og vår arbeidsmåte.
Vi vet at pasientene i stor grad er fornøyd med legen sin, til tross for hva man til tider kan få inntrykk av
gjennom pressen. Pressens oppgave er bl.a. å påpeke kritikkverdige forhold, og fokuseringen kan oppleves tungt for
flere av våre kolleger. Noen ganger er kritikken berettiget, og må tas til etterretning, men er kritikken urettferdig
og usaklig, er det viktig å ta til motmæle for å få frem synspunkter som nyanserer bildet. Men uansett hva mediene
formidler, må vi ikke la presseoppslagene ta fra oss gleden ved å være lege.
Det er et privilegium å være lege, og vi skal være stolte av vårt yrkesvalg. Vår stolthet skal være basert på høy
faglig standard og ydmykhet overfor oppgavene vi skal løse. En forutsetning for å møte utfordringene er høy faglig
standard som oppnås gjennom videre- og etterutdanning. Vi må fortsatt bruke mye tid og energi på faglig virksomhet og
utvikling, men vi må ikke glemme å ivareta de mykere sidene ved legerollen.
Det er vårt eget ansvar å gjenskape arbeidsgleden, utvikle gode kollegiale relasjoner og samarbeid med egne kolleger
og andre yrkesgrupper. En kaffekopp og noen minutter til en prat i forbindelse med morgenmøtet er kanskje ikke
bortkastet tid? Vi må også bruke tid til å medvirke i de lokale prosesser på arbeidsplassen. Avdelingsoverlegene og
andre i ledende stillinger har et spesielt ansvar for dette. Vi må arbeide for at presset om maksimal produksjon
erstattes av aksept for optimal produksjon som ivaretar både pasienten og de som har med pasienten å gjøre på
sykehuset. Et virkemiddel er å legge forholdene til rette for at legenes tid blir brukt mest mulig effektivt, for
eksempel ved å sørge for tilstrekkelige støttefunksjoner for legene. På den måten opprettholdes behandlingskapasiteten,
samtidig som legene får tid til å delta i styrende prosesser og utvikle sitt eget arbeidsmiljø.
Jeg vil oppfordre dere til å engasjere dere faglig, fagpolitisk og sosialt på arbeidsplassen. Gå inn i deres egen
virksomhet og se hva dere kan bidra med for å gjenvinne trivselen i arbeidet.
Hans Petter Aarseth
president
