Sammendrag
I artikkelen gjennomgår vi bakgrunnen for behandling med acetylkolinesterasehemmeren takrin ved Alzheimers sykdom, og
kliniske forsøk med takrin blir drøftet kritisk. Resultatene viser at takrin har en gunstig effekt, og forfatterne
konkluderer med at takrin bedrer kognisjon og funksjon hos 20-40% av pasienter med Alzheimers sykdom. En stor del av
pasientene tolererer imidlertid ikke den anbefalte maksimaldose, mest på grunn av hepatotoksisitet med stigning i
serumtransaminasekonsentrasjonen. Denne er reversibel og asymptomatisk. Fordeler og ulemper ved takrinbehandling blir
diskutert, og forfatterne anbefaler at takrin vurderes hos pasienter med mild og moderat Alzheimers sykdom. Det blir
gitt retningslinjer for bruk av preparatet.
