Sammendrag
Fra 1.7.1993 ble det innført en tidsbegrensningsregel for rehabiliteringspenger (tidligere medisinsk attføring). Vi har
sett på hvordan det gikk videre med dem som har nådd grensen på 52 uker for rehabiliteringspenger med hensyn til
hovedkilde for livsopphold. Undersøkelsen ble lagt opp som en to års historisk prospektiv oppfølgingsstudie. Materialet
omfattet 250 klienter som fikk rehabiliteringspenger per 30.6.1993 i kommunene Trondheim, Oppdal, Klæbu, Hemne og Frøya
i Sør-Trøndelag. Oppfølgingen var basert på saksrapporter fra lokale trygdekontorer. Frem mot 1.7.1994 sank andelen som
mottok rehabiliteringspenger sterkt, samtidig som det skjedde en betydelig overgang til uførepensjon. Etter to års
oppfølging var bare 12% av utvalget i lønnet arbeid. Nær halvparten av utvalget hadde fått uførepensjon, mens en
firedel var innvilget yrkesmessig attføring eller mottok stønad i ventetiden for yrkesmessig attføring. Én av ti mottok
fortsatt rehabiliteringspenger.
