Sammendrag
Den livslange læringen hos ferdig utdannede leger foregår først og fremst gjennom egne erfaringer og selvstyrte
læringsaktiviteter. Tradisjonelle former for undervisning og kunnskapsformidling har mindre innvirkning på
læringsutbyttet.
I denne oversikten redegjøres det for modeller og begreper fra voksenlæringsfeltet som er særlig relevante for
legers etterutdanning. Videre beskrives individuelle og miljømessige faktorer som har betydning for kvaliteten på
læringen.
Det vises hvordan den livslange læringen kan styrkes gjennom strukturering av egen læring, og ved målrettet
tilrettelegging av utdanningstilbud og kunnskapsformidling.