Sammendrag
I løpet av de siste 10-20 årene er det blitt klart at immunapparatet ikke bare forsvarer individet mot potensielt
skadelige inntrengere, men det interagerer også aktivt med både nervesystemet og det endokrine system. I dag vet vi at
immunkompetente celler har reseptorer for flere hormoner og neurotransmittere, og at det i noen områder av hjernen
finnes reseptorer for cytokiner. Dessuten har man i tallrike dyreeksperimentelle undersøkelser indusert immunsuppresjon
ved hjelp av klassisk betinging. En rekke in vitro-undersøkelser har vist tegn til svekket immunitet hos personer under
akutt eller kronisk stress. Enkelte studier har også gitt mistanke om at kronisk stress kan øke risikoen for
infeksjoner og kreft. Omvendt synes forskjellige psykoterapeutiske teknikker å kunne styrke immunforsvaret. Med hensyn
til immunmedierte sykdommer vet vi at psykologiske forhold spiller en viktig rolle ved allergisk astma. Ved reumatoid
artritt later det til at det er en større opphoping av alvorlige livshendelser forut for sykdomsutbrudd hos
seronegative enn hos seropositive pasienter. Prospektive undersøkelser har vist at psykoterapeutisk intervensjon kan
bidra til bedring av funksjonsevnen hos pasienter med reumatoid artritt, men det er sjelden at sykdomsaktiviteten
reduseres.
