Sammendrag
Tumormarkører kan defineres som påvisbare forandringer som indikerer at det finnes en malign prosess i organismen.
Klinisk bruk av tumormarkører forutsetter generelle kunnskaper om anvendelse og spesielle kunnskaper om de enkelte
markørene. Dagens tumormarkører er ikke organ- eller tumorspesifikke. De er derfor ikke egnet for
screeningundersøkelser, og normale verdier utelukker ikke kreft. Ved diagnosetidspunktet indikerer markørverdiene om
sykdommen er utbredt, etter kirugi gir verdiene opplysninger om operasjonens radikalitet. Markørene kan benyttes for å
kontrollere effekten av strålebehandling og kjemoterapi ved avansert kreft. Under oppfølgingen av pasientene kan økende
verdier påvises lenge før residivet er klinisk erkjennbart.
