Vi har nå nylig fått presentert det første statsbudsjettet hvor helseminister Gudmund Hernes legger frem forslag til
hvordan han mener problemene i helsevesenet kan løses. Det skal ikke legges skjul på at hans forslag ble sett frem til
med store forventninger. Sett fra pasientenes og legenes synsvinkel er det imidlertid lite å glede seg over. Det
foreslås en marginal økning av statens utgifter til spesialisthelsetjenesten, dels for å øke poliklinisk kapasitet,
dels for å behandle flere inneliggende pasienter. Vi vet fra tidligere år at økte statlige overføringer ikke
nødvendigvis fører til en tilsvarende økning i sykehusenes budsjetter, selv om dette er forutsatt fra statens side. Når
vi også vet at vi i 1997 vil få en vekst i kostnadene, er det grunn til å stille spørsmål ved om den foreslåtte
økningen vil medføre noen som helst økning i befolkningens helsetjenestetilbud.
Pasienter fratas refusjonsretten
I statsbudsjettet foreslås at sykehusleger med deltids privatpraksis skal miste refusjonsretten. Det fremstilles som
om dette er en legerettighet, mens det i realiteten er pasientene som mister sin refusjonsrett i folketrygden.
Konkret innebærer forslaget at praktiserende leger som ikke har hatt minst 150000 kroner i refusjon fra trygden i
ett av årene 1993, 1994, 1995 ikke skal ha anledning til å behandle pasienter med refusjon fra folketrygden. Ved dette
tiltak skal staten ta 150 millioner kroner fra pasientene på trygdebudsjettet og overføre disse til fylkeskommunen for
økt behandlingstilbud ved sykehusene. Det er all grunn til å gå kraftig imot dette forslaget. Ikke bare vil kriteriet
som er valgt, slå helt tilfeldig ut. En lege som satset på privatpraksis sent i 1995 eller i løpet av 1996, i tillit
til at det fantes et offentlig finansieringssystem for pasientbehandling, vil miste mye av sitt pasientgrunnlag. Dette
fordi mange pasienter ikke vil ha betalingsevne for å kompensere for trygdens bortfall av refusjoner. Dette må være
tvilsom jus. Tiltaket vil spesielt ramme psykiatriske pasienter, idet psykiatri benytter få prosedyretakster som
medfører lave refusjonsinntekter i dette fagområdet. Vi vet at ca. en tredel av avtaleløs spesialistpraksis utføres av
psykiatere. Når dette tilbudet til pasienter nå enten faller bort eller blir vesentlig dyrere for pasientene, er det et
uforståelig signal å gi i et år hvor man skal satse særlig på psykiatrien. Det er også innlysende for oss at tiltaket
ikke vil bedre legefordelingen. Tiltaket vil bare kunne få en av to effekter: Et spesialisttilbud faller bort, eller
omkostningene ved det veltes helt over på pasientene.
Aktivitetsbasert finansiering
Aktivitetsbasert finansiering av sykehusdriften har vært et mål for Legeforeningen. I vårt helsepolitiske manifest
“Fra medisinsk kunnskap til bedre helse” anbefalte vi en stykkprisfinansiering som skulle utgjøre mellom 20 og 40% av
totalkostnadene ved sykehusbehandling. Det er derfor med tilfredshet vi noterer at Regjeringen foreslår at en tredel av
sykehusfinansieringen skal skje basert på sykehusenes aktivitet. Vi slutter oss også til at DRG-systemet er det eneste
tilgjengelige som kan brukes for å måle aktiviteten. Men når Regjeringen foreslår at denne finansieringsbiten skal gå
direkte til fylkeskommunen, er vi dypt uenig. Det gjenstår å se hvordan fylkeskommunene vil praktisere nyordningen. I
alle fall må det bygges opp et administrativt apparat og skaffes kompetanse som fylkeskommunen i dag ikke har.
Tiltakene blir således iverksatt langt fra dem som i hverdagen gjennomfører den medisinske behandling. For oss er det
vanskelig å se hvordan fylkene skal greie å fremme den aktivitetsøkning ved det enkelte sykehus som forslaget legger
opp til.
Forslaget til statsbudsjett var første deleksamen for statsråd Hernes. Dessverre kan det ikke bli noen toppkarakter.
Vi venter nå med spenning på behandlingen av Hellandsvikutvalgets innstilling og Steine-utvalgets rapport.
Hans Petter Aarseth
president
