Sammendrag
Diabetes hos mor kan representere både en risiko for svikt i placentafunksjonen og en stimulering av fosterets vekst.
Gravide med diabetes har tidligere hatt betydelig forhøyet risiko for å miste sitt barn. De senere årene er denne
overrisikoen blitt eliminert, og den perinatale dødeligheten er knapt høyere i denne gruppen enn for andre. Data fra
Medisinsk fødselsregister viser at dødfødselsraten fra 16. svangerskapsuke avtok fra 115,7 per 1000 i 1967-75 til 12,8
i 1986-92 i diabetesgruppen, med en overdødelighet på henholdsvis 7,8 og 1,4. Tidlig neonatal dødelighet avtok fra 39,4
til 5,3 per 1000, med en overdødelighet på henholdsvis 8,4 og 1,6 for de to periodene. Bruk av keisersnitt avtok fra
53% i første periode til 45% i siste periode. Andelen barn med lav fødselsvekt og for tidlig fødsel avtok også i
diabetesgruppen. Barna i diabetesgruppen var imidlertid fortsatt klart overvektige. En mulig forklaring er at den
bedrede reguleringen av diabetes hos den gravide har redusert forekomsten og graden av placentasvikt, noe som igjen har
ført til redusert dødelighet og redusert komplikasjonsrisiko, men ikke til reduksjon i den vekststimulerende effekt på
fosteret av diabetes hos mor.
