Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over diabetes mellitus i svangerskapet på bakgrunn av gjeldende syn i internasjonal
litteratur og egne erfaringer.
Ulike komplikasjoner, slik som misdannelser, spontanabort, polyhydramnion, preeklampsi, hypoglykemi, hyperglykemi og
ketoacidose er omtalt. Makrosomi er bl.a. avhengig av overvekt hos mor og av høyt blodsukkernivå over tid. Høyt
blodsukkernivå i perioden mellom 27. og 32. svangerskapsuke gir tendens til store barn.
Det er tryggere å måle abdominalt omfang hos fosteret med ultralyd ennå bruke gjennomsnittlig abdominal diameter for
å stille makrosomidiagnose. Økning av abdominal diameter >= 1,2 cm/uke etter 32. svangerskapsuke kan tyde på
makrosomi. Også tykkelse > 13 mm mellom hudoverflaten og humerus proksimalt på overarmen til fosteret taler for
stort barn.
Risikoen for makrosomi kan reduseres ved å holde blodsukkernivået hos moren mest mulig normalt, med behandling med
diett og insulin. Ved truende for tidlig fødsel bør det gis behandling med kortikosteroider. Slik behandling øker
blodsukkernivået og insulindosen må vanligvis økes.
Ved ketoacidose hos en gravid med diabetes mellitus vil det oppstå fosterdød hos 20%. Infeksjonsproblemer,
overvåking, indikasjoner for forløsning, neonatale problemer og kliniske momenter ved etterkontrollen er omtalt.
