Sammendrag
Det hersker uenighet når det gjelder behandling av pasienter som lider av type 2-diabetes. Det hevdes at et høyt
insulinnivå øker risikoen for makrovaskulære senmanifestasjoner. Andre mener imidlertid at insulinbehandling er nyttig
fordi det er forebyggende når det gjelder diabetisk mikroangiopati. Pasienter med type 2-diabetes har -i motsetning til
diabetikere med type 1 - høye insulinverdier, hvilket man mener skyldes insulinresistens. Imidlertid fører behandling
med perorale farmaka direkte eller indirekte til en relativ økning av insulineffekten. Etter noen tids bruk svinner
ofte effekten av disse farmaka, som så må erstattes med insulin. Type 2-diabetes bør derfor ikke betegnes som
“insulinuavhengig”. Når diett og mosjon ikke lenger har ønsket effekt, bør slike pasienter få insulinterapi, ikke minst
av hensyn til forebygging av mikroangiopatiske senmanifestasjoner.
