Sammendrag
2. mars 1996 var det 100 år siden Henri Becquerel oppdaget radioaktiv stråling fra uran. Dette var innledningen til en
eventyrlig oppdagelsesfase som ble belønnet med tallrike nobelpriser. Marie og Pierre Curie påviste at også thorium var
radioaktivt, og de fant to nye grunnstoffer; polonium og radium. De påviste at den radioaktive strålingen kunne skilles
i alfa-, beta- og gamma-stråling. I 1933 greide deres datter Irene Joliot- Curie og hennes mann Frederic Joliot som de
første å fremstille radioaktivitet kunstig ved å bombardere atomkjerner med alfapartikler. Nesten umiddelbart etterpå
rapporterte Enrico Fermi at det samme var mulig ved å bombardere med neutroner. Med Ernest Lawrences konstruksjon av
syklotronen ble tilsvarende produksjon mulig også med bombardement med protoner. At man kunne lage radioaktive isotoper
av ulike grunnstoffer åpnet for tracerstudier i større bredde, særlig etter at atomreaktoren i Oak Rigde i USA i 1946
startet med produksjon av radionuklider. Radium ble brukt terapeutisk allerede i 1901, og de første kliniske,
diagnostiske studier ble gjort i 1925. Likevel var det først i tiden etter den annen verdenskrig at den medisinske og
vitenskapelige bruken av radioaktivitet skjøt virkelig fart. Artikkelen gir en oversikt over denne utviklingen
internasjonalt og her hjemme frem til i dag.
