Sammendrag
I 1864 fryktet sunnhetskommisjonen i Bergen at en koppeepidemi skulle bryte ut i byen. Et hus på bastionen Katten på
Fredriksberg festning ble innrettet til midlertidig koppelasarett. Senere gjorde det også tjeneste som koleralasarett
under en mindre koleraepidemi i 1873, og som isolasjonslasarett for pasienter med skarlagensfeber. Lasarettet rommet
bare fem-sju pasienter og to sykepleiersker, mens lege og portører ble isolert i et hus i nærheten. Sunnhetskommisjonen
fremla en rekke planer om utvidelse av lasarettet. Først i 1891 ble lasarettet på Katten avløst av et nybygd, større
isolasjonslasarett i Sandviken. Sunnhetskommisjonen innførte først strenge isolasjonsbestemmelser som vanskelig lot seg
håndheve. Etter hvert som de patogene bakterier ble oppdaget og man fikk bedre kjennskap til smitteveiene, ble synet på
isolasjon og andre smitteforebyggende tiltak mer rasjonelt.
