Når Den norske lægeforening i disse dager flytter sitt hovedkvarter, skjer nyetableringen på historisk grunn. Det
nye Legenes hus ligger nemlig i hovedstadens eldste del, i den såkalte Kvadraturen, omgitt av historiske bygninger.
Legeforeningen trekker også med seg sine historiske røtter inn i sitt nye hus. Det kommer blant annet til uttrykk ved
at møterom og fellesarealer har fått navn som er knyttet til norsk medisinsk historie. Et eksempel på dette er det åpne
kantine- og møtelandskapet like innenfor inngangen som har fått navnet Bjærget. Mye av grunnlaget for
Legeforeningens dannelse i 1880-årene ble lagt i en opposisjonell gruppe av Det norske medicinske Selskab som gjerne
satt sammen i det gamle Auditorium 13 på Anatomisk institutt og som, med et humoristisk sideblikk til
revolusjonshistorien, ble kalt Bjærget (1).
Navn og symboler kan bygge bro mellom fortid og fremtid. I forbindelse med flyttingen har også Legeforeningens logo
gjennomgått en mindre ansiktsløftning (s. 3715). Mer enn noe annet er det fortsatt Asklepios eller &Aelig;skulap
som symboliserer den medisinske historie (s. 3607, s. 3708).
De lange linjer
Som vanlig benytter vi årets siste nummer av Tidsskriftet til å trekke de lange linjer tilbake i historien.
Bergensere synes å være bedre til å trekke slike linjer enn mange andre, og det er spennende å se utviklingen fra
bartskjærlauget i Bergen for 400 år siden (s. 3614) via koppelasarettet på Katten (s. 3630) til etableringen av
Universitetet i Bergen i 1946 (s. 3618). Av andre jubileer markeres anestesiens 150 år (s. 3622) og Becquerels
oppdagelse av radioaktiv stråling i 1896 (s. 3625). Endatil Aasen-jubileet har medisinske tilknytningspunkter (s. 3684,
3707).
Vi får møte så forskjellige mennesker som Jean Martin Charcot (s. 3633), Eilert Støren (s. 3636) og Roald Amundsen
(s. 3640) som likevel har det til felles at de ikke har nøyd seg med å se oppgaver og utfordringer, men har handlet på
en måte som har satt historiske spor.
Det nye Legenes hus ligger ikke bare på historisk, men også på hellig grunn i den forstand at tomten er en gammel
kirketomt (s. 3585, s. 3611). I et slikt perspektiv kan både undersøkelsen om psykisk helse og religiøs tilhørighet i
Finnmark (s. 3598) og beretningen om demonbesettelse (s. 3602) leses. Beskrivelsen av Martin Luthers mange sykdommer
viser at åndelig kraft ikke nødvendigvis forutsetter god helse (s. 3643).
Naboskapet til Brænderigården som i mange år huset Anatomisk institutt ved Det Kongelige Frederiks Universitet (s.
3670), minner om tidligere tiders medisinerutdanning og forskningsformidling. Dagens diskusjon om det vitenskapelige
forfatterskap viser at ikke alt er blitt enklere i dagens samfunn (s. 3592, 3652, 3690, 3693). Det er ellers morsomt å
se hvilken oppmerksomhet en artikkel i Norsk Magasin for Lægevidenskapen, som for øvrig har gitt navn til biblioteket i
det nye huset, har fått mer enn 60 år senere (s. 3687).
Legenes hus har mange rom
Legenes hus har det til felles med Det Norske Hus at det er innholdsrikt og har mange rom. Medisinen blir stadig mer
mangfoldig, og det avspeiles også i Tidsskriftets spalter.
På det molekylærbiologiske området ble årets nobelpris i fysiologi og medisin tildelt oppdagerne av spesifisiteten
av cellulære reaksjoner i immunforsvaret (s. 3588). Ny fysiologisk innsikt gir bedre forståelse av dyspepsi som symptom
og fenomen (s. 3647).
På det samfunnsmedisinske området viser sammenlikninger mellom Norge, Japan og Frankrike store forskjeller i
dødelighet. Vi har her i landet en negativ utvikling for viktige dødsårsaker som hjerteinfarkt, selvmord og flere
kreftformer, og Hans Th. Waaler & Bjørn Guldvog anbefaler en kraftig reaktivering av norsk ernærings- og
alkoholpolitikk (s. 3656).
Sammenhenger mellom idrett og helse er alltid av interesse. Dessverre er ikke all idrett helsefremmende. Hver tiende
hodeskade oppstår under idrettsaktivitet (s. 3594). Diskusjonen om bloddoping er heftig, men hvordan kan man hindre at
utøvere med arvelige blodsykdommer rammes av regelverket (s. 3695)?
Legekårsundersøkelsen er blitt til Legeforeningens forskningsinstitutt (s. 3724), og kollegiale støtteordninger er
etablert rundt om i landet (s. 3720). Legers interessefelt er vidt og bredt. Noen går på ski over Grønland (s. 3663),
andre driver med hesteoppdrett, bilsport, ornitologi, botanikk eller eksotiske språk (3699). De aller fleste leger er
dessuten glad i å lese (s. 3674), og i tillegg til de mange artiklene som allerede er nevnt, byr Tidsskriftet denne
gangen på stoff om risikooppfatning (s. 3590), kroppshøydens betydning (s. 3593), medisinstudentenes lederutdanning (s.
3692), alderdommens gleder og sorger (s. 3668, 3703), utsmykningen av det nye Rikshospitalet (s. 3704) og mye, mye mer.
Til gjengjeld skal dette nummeret vare en hel måned. Neste utgave av Tidsskriftet kommer nemlig først 10. januar 1997.
Da har vi tatt farvel med Lagåsen (s. 3714). og redaksjonens og Legeforeningens adresse er blitt Legenes hus - på
gammel, men samtidig ny grunn.
God jul og godt nytt år!
