Sammendrag
Benign prostatahyperplasi (BPH) har lenge vært betraktet som en tilstand som bare kunne tas hånd om av urologen. Dette
skyldes at urologen ved hjelp av åpen og transurethral kirurgi var den eneste som hadde mulighet til å behandle disse
pasientene.
I løpet av de siste årene har vi fått økende kunnskaper om de nedre urinveiers funksjon, farmakologi og om
sykdommens naturlige forløp. Dette har ført til at vi har fått medikamenter som virker på den symptomatiske,
obstruktive benigne prostatahyperplasien. Etter en enkel utredning, som innbefatter urinanalyse, bestemmelse av
kreatininnivå og symptomskåre samt undersøkelse om det foreligger prostatacancer, kan man vurdere en ekspekterende
holdning til tilstanden eller starte behandling med alfablokker eller 5-alfa-reduktasehemmer.
Dersom man er utrygg på diagnosen, det foreligger alvorlige symptomer eller man finner patologiske funn ved
utredningen, må pasienten henvises til urolog. Benign prostatahyperplasi er en tilstand som egner seg godt for et
samarbeid mellom spesialist og allmennlege. Kommunikasjonen mellom disse må foregå så lett og smidig at pasienten får
en trygg, felles omsorg og slik at han ikke faller mellom to stoler. Pasienter med lette eller moderate plager, og der
man ikke mistenker alvorlig obstruksjon, kan imidlertid meget vel primært tas hånd om av allmennlegen.
