Sammendrag
Osteoporose ved reumatoid artritt er sammensatt av en periartikulær og en generalisert form. Etiologien er
multifaktoriell. Funksjonsnedsettelse, synovial inflammasjon, bruk av kortikosteroider og menopause fremstår som de
viktigste risikofaktorer. Ved primær osteoporose predikerer beinmineraltetthet i distale radius risiko for brudd andre
steder i kroppen, som f.eks lårhalsbrudd og frakturer i ryggvirvlene. En slik sammenheng er ikke gitt ved reumatoid
artritt. Grunnet periartikulær osteoporose kan måling av distale radius overestimere risiko for fraktur. Undersøkelser
tyder på at det er redusert beinkvalitet hos pasienter med reumatoid artritt og økt bruddrisiko i forhold til målt
beinmineraltetthet. Det foreligger mangelfulle data vedrørende effekten av kjente antiresorptive medikamenter i
behandling av tilstanden. Behandling med østrogen og bisfosfonatet pamidronat er vist å øke beinmineraltettheten,
frakturdata foreligger ikke. På bakgrunn av frakturdata ved postmenopausal osteoporose kan man forvente en
frakturforebyggende effekt også i behandling av sekundære osteoporoseformer.
