Sammendrag
I en prospektiv undersøkelse som omfatter 430 pasienter med cancer mammae stadium 1 (uten aksillære
lymfeknutemetastaser) og 2 (med aksillære lymfeknutemetastaser), har vi undersøkt nytten av forskjellige
kontrolltiltak. Et sett av blodprøver, røntgen thorax og skjelett samt skjelettscintigrafi ble utført etter intervaller
som var angitt i en protokoll. Etter åtte års median oppfølgingstid hadde 128 pasienter fått residiv, lokoregionalt 25
eller fjernmetastaser 103.
Blant pasienter med residiv hadde 59% symptomer, 23% ble oppdaget ved klinisk undersøkelse uten at pasienten hadde
symptomer og 18% ved laboratorieprøver.
Bare tre av åtte blodanalyser var sikkert nyttige; økning av senkningsreaksjon (SR) på mer enn 10 mm, økning av
gamma-glutamyltransferase (GT) på 20 U/l og økning av alkalisk fosfatase (ALP) på 60 U/l eller mer.
Dette gav en sensitivitet på 55% og spesifisitet på 91%. Det var helt avgjørende at individuelle referensegrenser
ble anvendt. Røntgen thorax, skjelett og skjelettscintigrafi av asymptomatiske pasienter var av liten verdi i forhold
til kostnadene.
Anamnese, klinisk undersøkelse samt SR, GT og ALP synes tilstrekkelig i kontrollen av pasienter med cancer mammae
stadium 1 og 2. Sammenholdt med det kontrollregime som ble gjennomført i denne undersøkelsen ville dette redusert
kostnadene med mer enn 90%.
