Sammendrag
Reaktive oksygenforbindelser, dannet ved ufullstendig reduksjon av oksygen, kan utsette organismen for oksidativt
stress og spille en patogenetisk rolle ved mange sykdommer. I antioksidantforsvaret virker en rekke stoffer sammen for
å uskadeliggjøre disse forbindelsene. Antioksidanter kan virke ved enzymatisk nedbryting av reaktive
oksygenforbindelser, ved å binde metall i en ikke-reaktiv form eller de kan virke kjedebrytende ved å stanse en
kjedereaksjon av radikaldanning. Mange antioksidanter er redoks-aktive, og effekten avhenger da av at adekvat
redoks-status blir opprettholdt. Antioksidanter kan under visse omstendigheter ha prooksidant effekt. Det kan skje ved
reduksjon og frigjøring av metall, ved opphoping av den oksiderte formen eller ved en ufysiologisk likevekt mellom
ulike antioksidanter. Vi har fortsatt ikke grunnlag for å anbefale profylaktisk bruk av renfremstilte antioksidanter,
særlig mangler vi kunnskap om en optimal sammensetning av ulike komponenter. Det beste råd for å styrke organismens
antioksidantforsvar er fortsatt et variert kosthold og regelmessig mosjon.
