Sammendrag
Computertomgrafi (CT) med høyoppløsende maskiner har bidratt til betydelig bedret bildefremstilling av patologiske
tilstander på halsen. For å oppnå optimal kvalitet er det som regel nødvendig at undersøkelsen utføres umiddelbart
etter hurtig kontrastmiddelinjeksjon. Dette er spesielt viktig for påvisning, kartlegging og stadieinndeling av maligne
svulster og ledsagende lymfeknuteaffeksjon, der metoden er særlig verdifull. CT er også meget sensitiv og gir som regel
nøyaktig informasjon om utbredelsen av cyster og andre benigne tilstander. Pga. lav strålesvekkelse i fettvev er
metoden meget spesifikk for påvisning av lipomer.
Metodens største begrensninger ligger i diagnostikk av glandula thyreoidea og parathyreoidea, der CT er lite
spesifikk. Andre modaliteter som ultrasonografi og scintigrafi er her ofte mer nøyaktige.
