Sammendrag
Målet for undersøkelsen var å belyse det kommunikative møtet mellom allmennpraktiserende leger og innvandrere fra den
tredje verden fra en sosiologisk synsvinkel. 15 leger og ti innvandrere ble intervjuet i åpne, ustrukturerte
intervjuer. Sammen med korte informasjonsskjemaer utgjorde dette datamaterialet. Frekvensopptellinger ble gjort på
spørreskjemaene, og intervjuene ble transkribert og analysert.
Vanskene med å skape en reell intersubjektivitet ble poengtert både fra innvandrerne og legene. Legene opplevde at
misforståelser til tider kunne være et alvorlig hinder for adekvat behandling. Traumatisk bakgrunn eller psykosomatiske
plager blir nevnt som spesielt vanskelige områder. Problemene syntes å ha basis i ulik institusjonell, kulturell og
språklig bakgrunn som følge av at innvandrere og leger var sosialisert til ulike kulturer. Det verbale og det
ikke-verbale budskapet ble ofte formidlet på måter som var fremmede for partene eller som de ikke forstod hverandres
dimensjonering av. Ulike tankemodeller og språk bidrog til vanskene. Likhetstrekk med hensyn til hvordan legerollen og
pasientrollen var institusjonalisert, bidrog til brobygging.
