Primær hypotyreose er en vanlig tilstand. Den rammer kvinner 4-5 ganger så hyppig som menn, øker i insidens med
alderen, og sees hos ca. 4% av kvinner over 70 år (1).
Hypotyreose kan gi symptomer fra nærmest alle kroppens organsystemer. I klassiske tilfeller har pasienten asteni,
kuldefølelse, obstipasjon, heshet, langsom puls, muskelsmerter osv. Men også andre, mer sjeldne, manifestasjoner kan
sees, så som endret trombocyttfunksjon med et von Willebrand-liknende bilde (2).
Dette mangfold av symptomer gjør at hypotyreose kan sies å være en “imitatorsykdom”. Det vanskelige med slike
sykdommer er å huske på tilstanden når en pasient presenterer symptomer som ikke er klassiske. De fleste leger er klar
over dette. Terskelen for å undersøke thyreoideafunksjonen er derfor lav, hvilket reflekteres i det høye antall
normalsvar på innsendte thyreoideaprøver. Likevel vil alltid en og annen pasient med hypotyreose kunne oversees, på
linje med forsinket diagnostikk av andre sykdommer.
Diagnostikk av hypotyreose
Er det klinisk mistanke om hypotyreose,er diagnostikken i dag enkel. Om nivået av thyroideastimulerende hormon (TSH)
er forhøyet, kombinert med lavt fritt T4, vil diagnosen primær hypotyreose være sikret. Ved sekundær
(hypofysær) eller tertiær(hypotalamisk) hypotyreose vil begge verdier være lave. Dette er sjeldne tilstander, og nesten
alltid kombinert med andre endokrine utfall.
Før behandlingen av primær hypotyreose startes, må man forsikre seg om at det ikke foreligger en potensielt
forbigående sykdom, som subakutt eller postpartum tyreoiditt. Eksogene faktorer som for høyt eller for lavt jodinntak,
medikamenter (amiodaron), partiell tyreoidektomi og radiojodbehandling gitt i ikke-ablative doser, kan også gi
reversibel hypotyreose (3). Er slike forhold ekskludert, er behandlingen enkel: livslang substitusjonsbehandling med
tyroksin.Subklinisk hypotyreoseSkal pasienter som har lett forhøyet TSH og fritt T4 i nedre del av
normalområdet behandles? Hvis en slik pasient ikke har kliniske symptomer, bør man måle antistoff mot
thyreoideaperoksidase (anti-TPO). Ved høyt anti-TPO er risikoen for utvikling av manifest hypotyreose svært stor, og
man kan like godt starte behandling med tyroksin først som sist (4). Dette er en av de meget få situasjoner hvor måling
av thyroideaantistoff er av praktisk nytte.
Ved negativt anti-TPO og usikre kliniske symptomer kan det være på sin plass å gjøre et terapiforsøk. Det foreligger
to dobbeltblinde kryssforsøk der pasienter med lett forhøyede TSH-verdier har vært gitt tyroksin (5, 6). Begge
undersøkelsene viste symptomatisk bedring hos ca. en tredel av pasientene, hvilket indikerer at man burde være relativt
liberal med å prøve slik behandling. Dersom det ikke kommer symptomatisk bedring i løpet av et halvt år, bør tyroksin
seponeres, og man får heller lete etter andre forklaringer på pasientens plager.
Kan man gjøre noe galt ved å unnlateå behandle subklinisk hypotyreose? Manifest hypotyreose er assosiert med
hyperkolesterolemi og økt arteriosklerosetendens. Tyroksinbehandling av selv moderat hypotyreose reduserer
kolesterolnivået og kan være et ytterligere argument for å starte behandling av enkelte pasienter (7).
“Unødvendig” tyroksinbehandling
Hva så om man gir tyroksin selv om det egentlig ikke var indisert? Dersom doseringen av tyroksin er korrekt, slik at
TSH holder seg innenfor normalområdet, kan man neppe gjøre mye galt. Men man må ha in mente at kjertelen mister sin
evne til finregulering ved endret behov, og muligheten til å gjenoppta egenproduksjon ved seponering vil etter noen år
falle bort.
På den annen side er det mer sannsynlig at man gjør feil hvis man overdoserer. Subklinisk hypertyreose med
supprimert TSH disponerer for utvikling av atrieflimmer (8) og trolig også for osteoporose (9). Men dette kan unngås
hvis tyroksindosen innstilles riktig, noe som vanligvis er enkelt. Med disse retningslinjer burde hypotyreose være en
lett og takknemlig sykdom å behandle.
Tyroksin ved normal thyroideafunksjon
Mange pasienter med normale thyreoideaprøver har plager som kan likne det man ser ved moderat hypotyreose. Kan disse
pasientene på tross av god laboratoriediagnostikk likevel ha for lavt stoffskifte?
Ja, kanskje kan de det.
Hypotyreose er en sykdom som vanligvis utvikler seg langsomt. Når produksjonen av tyroksin går nedover, vil
TSH-nivået etter hvert komme over det vi definerer som normalområdet. Men innen så skjer, kan pasienten til tross for
normalverdier har litt lavere tyroksinspeil enn det som for vedkommende er ideelt. Om dette er nok til å gi merkbare
symptomer, vet vi i dag lite. Muligens kan helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag gi oss et svar. Der er det målt TSH-nivå
hos mer enn 40000 personer, samtidig som det er innhentet opplysninger om muskel- og skjelettplager, depresjoner og
andre livskvalitetsmål (Trine Bjøro, Hormonlaboratoriet, Aker sykehus, personlig meddelelse).
Dersom det skulle vise seg at personer med TSH-verdier i øvre del av normalområdet har signifikant flere plager enn
personer med lavere TSH-verdier, ja da vil hypotyreose virkelig bli en vanskelig sykdom å diagnostisere!
Rolf Jorde
