Sammendrag
Urininkontinens er definert som ufrivillig vannlating som kan demonstreres objektivt og som samtidig er et sosialt
og/eller hygienisk problem. Urininkontinens kan ramme kvinner og menn i alle aldre, men kan muligens betraktes som et
større problem hos eldre, fordi eldre kan ha tilleggsproblemer, som funksjonsnedsettelse og generelle problemer med
forflytning og daglige aktiviteter.
En norsk undersøkelse viste at 27% av hjemmeboende 74-75 år gamle kvinner hadde urininkontinens. Utenlandske
undersøkelser har vist at 30% av eldre i sykehus og 50-70% av sykehjemspasienter har urininkontinens.
Bekkenbunnstrening har vist god effekt på stressinkontinens hos kvinner i randomiserte kontrollerte undersøkelser.
Aldersspredningen i disse undersøkelsene er 23-92 år. I to av studiene er det vist sammenheng mellom økt alder og
mindre effekt av trening mens det i tre studier ikke er funnet en slik sammenheng. Det er funnet kun to randomiserte
studier som går på effekt av bekkenbunnstrening på inkontinens hos eldre. I en av disse interveneres det med både
blære- og bekkenbunnstrening.
Egenrapportert bedring er registrert hos henholdsvis 77% og 63%. I studier uten kontrollgrupper har det vært gitt
kombinasjon av blære- og bekkenbunnstrening med tilsvarende resultater, noe som indikerer høyt potensial for effekt
også i grupper med svært gamle kvinner. Det er behov for undersøkelser av god metodisk kvalitet med reliable og valide
effektvariabler som evaluerer ulike tiltak hver for seg. På bakgrunn av de undersøkelsene som finnes, bør både blære-
og bekkenbunnstrening i dag kunne anbefales brukt i langt større grad blant eldre enn det som er rådende praksis i
Norge.
