Sammendrag
I denne artikkelen undersøker vi hvordan leger utvikler sin yrkeskunnskap i det daglige arbeidet. I 1994 ble 20 leger
på et større sykehus intervjuet, 11 på indremedisinsk og ni på kirurgisk avdeling. I analysen av intervjumaterialet tar
vi i bruk forklaringsmodeller fra situert læringsteori. Mester-svenn-relasjonen står frem som selve kjernen i de
tradisjonelle medisinske læringsinstitusjoner. Her læres tekniske ferdigheter, måter å tenke på, samt standarder for
diagnostikk og behandling. Det er i nær samhandling med en mer erfaren lege at den lærende overskrider hva hun kan
mestre alene og utvikler seg som yrkesutøver. Legenes beskrivelse av egne læringsprosesser endres med kompetansenivå og
posisjon i sykehushierarkiet. De uerfarnes beskrivelser dreier seg om lokale og praksisnære situasjoner, mens de
erfarne legene ser seg selv som aktører på en nasjonal eller internasjonal arena hvor de henter kunnskap hjem til det
lokale praksisfellesskapet. Hovedutfordringen når det gjelder å bedre læringsmiljøet på medisinske arbeidsplasser
ligger i kvaliteten på dialogene som føres i det profesjonelle fellesskapet. Det er viktig å øke bevisstheten om
mester-svenn-relasjoner som en grunnleggende måte å overføre kunnskap på.
