Sammendrag
Denne tverrsnittsundersøkelsen fra 1993-94 beskriver hvordan en selektert populasjon på 229 langtidsledige, som var
arbeidssøkende og klare for arbeidsmarkedet, brukte tjenestene fra det offentlige hjelpeapparatet, og hvordan de
opplevde dette. Resultatene viser, i motsetning til undersøkelser av hele populasjoner av ledige, at den andelen av de
langtidsledige som hadde fått avklart at de ikke ville bli klienter i trygdesystemet, ikke søker helsehjelp oftere enn
folk flest. Funnene kan tyde på at det ikke er arbeidsledigheten i seg selv, men behovet for avklaring av rettigheter
vedrørende trygdeytelser som først og fremst fører til at arbeidsledige søker lege oftere enn yrkesbefolkningen.
