Sammendrag
Pasienter som lider av selvpåførte hudlidelser, søker allmennleger eller hudleger med sine somatiske symptomer til
tross for psykiske primærårsaker. De er i høy grad sårbare og hjelpetrengende. Det er vanskelig å oppnå meningsfylte
terapeutiske allianser med denne pasientgruppen, og de er oftest avvisende til psykiatrisk hjelp. Det gis en oversikt
over seks kliniske psykokutane syndromer illustrert med to kasuistikker. Kliniske trekk, behandling og prognose
drøftes. De underliggende psykologiske sårbarhetsfaktorer kan finnes innenfor et spektrum som spenner fra
situasjonsbetinget frustrasjon (helst hos barn og yngre) med god prognose, til å være uttrykk for
personlighetsforstyrrelser eller alvorlige sinnslidelser, med dårlig prognose og suicidfare. Den største utfordringen i
møtet med pasienter med selvpåførte lidelser er å opprette en tillitsbasert pasient-lege-kontakt, som forhindrer
ytterligere somatisering og kronisitet. Nært samarbeid mellom allmennlege, hudlege og psykiatrisk ekspertise er
nødvendig for å kunne tilby konstruktiv hjelp til denne pasientgruppen.
