Kvinner og menn tilhører ulike helsekulturer
Kunnskap om sammenhengen mellom atferd og sykdom og skader er veletablert. For å drive effektiv forebygging er det
derfor nødvendig å ha kunnskap om folks helseatferd og prediktorer for slik atferd samt hvilke virkemidler som er de
beste for å oppnå atferdsendring. I Norge har helseatferdsforskning de senere år bl.a. avdekket en betydelig forskjell
i helserelatert atferd mellom ulike sosiale lag i befolkningen, mellom ulike regioner og mellom menn og kvinner. Store
kjønnsforskjeller i helseatferd i Norge ble påvist allerede på begynnelsen av 1980-tallet. I en omfattende undersøkelse
fant Aarø at kvinner med få unntak har mer positiv helseatferd enn menn (1).
Det er viktig å finne ut hvorvidt disse kjønnsforskjellene etableres tidlig i barne- og ungdomsårene og hva som
motiverer for og henger sammen med den ulike atferden hos menn og kvinner. I dette nummer av Tidsskriftet presenteres
tre ulike undersøkelser (2-4) som viser at det er forskjellige motiver og ulike mekanismer bak unge kvinners og unge
menns helserelaterte atferd på områdene røyking, voldsutsatthet og ansiktsskader. Friestad & Klepp (2) viser at jenter
begynner å røyke tidligere enn gutter, og at jenter som røyker, er mer opptatt av vekt, slanking og kroppsbilde enn
gutter. Pape & Pedersen (3) finner klare kjønnsforskjeller i risikoen for å bli voldsoffer. Tidligere opplevelser som
voldsoffer var sterkeste prediktor for kvinner, mens egen voldelighet var mest utslagsgivende for menn. At det spesielt
blant unge menn er kort vei fra det å utøve vold til selv å bli voldsoffer, er også et viktig funn i Elverland & Voss’
artikkel (4). De viser for øvrig at bruddskader i ansiktet er fire ganger så hyppig hos menn enn hos kvinner, og at den
dominerende årsak blant unge menn er vold, ofte i kombinasjon med alkohol. Også andre undersøkelser har de senere år
påvist at unge menn gjennomgående har mer problem-, risiko- og sykdomsskapende atferd enn unge kvinner, og at
prediktorene for atferd er forskjellige (5, 6).
Hva er årsakenetil kjønnsforskjellene?
Forklaringene på de omtalte kjønnsforskjellene kan være ulik oppdragelse av gutterog jenter, nedarvede kjønnsroller,
rollefordeling i familien og/eller biologiske forskjeller mellom kjønnene. En omfattende gjennomgang av
kjønnsforskjeller i sosial atferd viser at “women are more socially skilled, emotionally sensitive, and expressive than
men, as well as more concerned with personal relationships” (7). Dessuten påpekes det at kvinner lettere tilpasser seg
andres oppfatning - spesielt i gruppesammenhenger. Andre studier med mer direkte relasjon til helserelatert atferd
bekrefter dette (8). Likevel trenger vi mer kunnskap om hva som initierer, medierer og opprettholder helserelatert
atferd hos henholdsvis kvinner og menn. Ikke minst må vi vite om det skjer en utjevning mellom kjønnene.
Det er derfor nødvendig med longitudinelle studier og regelmessig kartlegging av befolkningens helseatferd. Det er
sparsomt med denne type data i Norge i dag. På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet er det imidlertid utarbeidet
et forslag til nasjonalt helseindikatorsystem som inkluderer forslag til en større kartlegging av folks kunnskaper,
holdninger og atferd, samt oppfatninger om helsefremmende tiltak.
Vil forskjellene forsvinne?
Nyere forskning viser at det på enkelte områder som f.eks. røyking (9), alkoholbruk (10) og fritidsaktiviteter (6)
er skjedd en utjevning av forskjellene i atferd mellom unge jenter og unge gutter. Om dette er starten på en trend mot
mer likhet i helserelatert atferd mellom kjønnene, og dermed senere likhet i sykdomsforekomst og dødelighet, er for
tidlig å si. Det finnes imidlertid eksempler på en slik utjevning. Mens lungekreft tidligere var en mannsdominert
sykdom, er det i Norge nå observert lik risiko blant kvinner og menn i de yngre aldersgruppene (11).
Hvordan bør det forebyggende arbeidet legges opp?
Det synes godt dokumentert at det finnes ulike motiver eller utløsende mekanismer for helserelatert atferd hos
jenter og gutter. Trolig er det f.eks. blant ungdom andre motiver enn helse som er viktigst for helserelatert atferd,
motiver det er viktig å kjenne til for alle som er involvert i helsefremmende og forebyggende arbeid.
Identifisering av målgrupper på bakgrunn av kjønn, alder, sosioøkonomi, motiv for handling osv. er velkjent i
kommersiell markedsføring og reklame. På bakgrunn av forundersøkelser skreddersys kommunikasjon til definerte
målgrupper. I forebyggende helsearbeid og helseopplysning har vi i liten grad nyttiggjort oss denne kunnskapen.
Imidlertid er røykeforebyggende tiltak blitt rettet spesielt mot jenter, med god effekt (9, 12). Enkelte undersøkelser
indikerer at emosjonelle budskap kan være bedre egnet for påvirkning av helseatferd blant jenter enn blant gutter, mens
gutter synes å være mer påvirkelige av faktainformasjon (8, 9).
Skal vi i fremtiden få bedre effekt av våre forebyggende tiltak, må strategier og virkemidler være bedre rettet inn
mot målgruppen. Fordi kvinner og menn ser ut til å tilhøre ulike helsekulturer, må det forebyggende arbeidet utformes
og innrettes forskjellig for hvert av kjønnene.
Anne Johanne Søgaard
Anne Hafstad
