Sammendrag
Litteraturen om alkohol og brystkreftrisiko blir gjennomgått for å belyse problemer og strategier ved årsaksslutning i
epidemiologien. En årsak defineres som en faktor som i kombinasjon med andre faktorer, kjente og ukjente, er
tilstrekkelig for å produsere en effekt. Etter at den hypotesegenererende studien på området ble publisert i 1977 er i
alt 34 positive og 16 negative undersøkelser publisert. Metodologiske problemer som tilfeldighet, bias og confounding
kan ikke ansees som sannsynlige forklaringer på den store overvekten av positive funn. Spørsmålet om kausalitet
vurderes ved hjelp av de retningslinjer som er utviklet av Bradford Hill i 1965. Blant disse er assosiasjonenes styrke,
konsistens, temporalitet, biologisk gradient og biologisk plausibilitet de viktigste. Det konkluderes med at på tross
av den relativt svake sammenhengen og noe inkonsistente resultater, bør alkohol betraktes som en årsak til brystkreft.
Beregninger antyder at i Norge kan mellom 24 og 80 tilfeller av brystkreft årlig tilskrives alkohol. Spørsmål som i
tiden fremover bør ha særlig høy prioritet er om vi har effektmodifikasjon, det vil si om det finnes grupper av kvinner
med særlig høy risiko, og om det er sider ved drikkemønsteret som kan ha betydning for kreftrisikoen.
