Sammendrag
Både forskning og praktisk erfaring indikerer at en del av den reseptmedisin som skrives ut, aldri blir brukt. Vi vet
imidlertid mindre om årsakene til at anslagsvis 10% av legemidlene som pasientene og samfunnet betaler for, blir
stående ubrukt. Målsettingen med vår undersøkelse var å finne frem til ulike grunner til at legemidler blir til overs
hos pasienter.
I undersøkelsen oppgav 462 (72%) av i alt 641 personer som returnerte legemidler til 14 apotek i løpet av en
tremånedersperiode i 1994 årsakene til at medisinene ikke var brukt. Videre var 353 av disse personer (55%) villige til
å utdype sine utsagn i et intervju. Årsakene som kom frem ble etter kvalitativ forskningsmetodologi gruppert i fire
hovedkategorier:
- Endret behov for legemidler på grunn av forandring i brukerens helsetilstand eller ved at behandlingen legges
om.
- Pasientens legemiddelatferd, som innbefatter kunnskaper, holdning og fysisk evne hos brukeren. Sykdomstype, sosialt
nettverk og kompleksitet i behandlingen virker også inn.
- Koordinering i helsevesenet, som viser til graden av samhandling mellom de ulike aktørene innen
helsetjenesten.
- Forskrivning og utlevering av legemidler omhandler utforming, forståelse og etterlevelse av regelverket, politiske
føringer, teknologi, tilgjengelighet samt graden av økonomisk bevissthet hos leger og farmasøyter.
Både faglige og samfunnsøkonomiske aspekter i synspunktene som kommer frem i denne intervjuundersøkelsen er stoff
til ettertanke og kan danne basis for videre diskusjon generelt om forskrivning og utlevering av legemidler, og mer
spesielt som grunnlag for lokale aktiviteter i kvalitetsgrupper som arbeider med farmakoterapi.
