Sammendrag
Aldershjem er beregnet for gamle som i det vesentlige er selvhjulpne, men som likevel har behov for eller lyst til å bo
i en felleshusholdning, hvor de har mulighet for tilsyn og en viss pleie. Foreliggende undersøkelse sammenlikner
klientellet i 13 aldershjem i Bergen i 1985 og 1996. Median alder var i 1996 signifikant høyere enn i 1985 (87 og 84
år) og liggetiden lengre (38 og 30 måneder). Andelen beboere med mental svekkelse økte fra 28% til 35% og andelen
beboere med stort omsorgsbehov fra 34% til 41%. Endringene skyldes ikke demensutvikling hos pasienter som har bodd
lenge i aldershjem. Det konkluderes med at aldershjem i økende grad brukes for omsorgstrengende eldre. Det eksisterer
et åpenbart misforhold mellom oppgaver og ressurser.
