Sammendrag
De tradisjonelle endepunkter for kliniske studier av kreftpasienter er respons, sykdomsfri overlevelse og total
overlevelse. Fordi både sykdommen og behandlingen påvirker pasientenes livskvalitet, og mye av kreftbehandlingen har
palliativt siktemål, bør helserelatert livskvalitet være et primært endepunkt i slike studier. Spørreskjemaer
utarbeidet for kreftpasienter og testet for reliabilitet, validitet og sensitivitet er nå tilgjengelige. Måling av
livskvalitet kan føre til viktige konklusjoner. Data fra en nordisk myelomatosestudie viste f.eks. at oppnåelse av
objektiv respons ikke er noen forutsetning for å få en bedret livskvalitet under behandlingen. Resultatene tydet også
på at den 5-6 måneders forlengelsen av platåfasen man oppnådde ved å gi interferon alfa-2b i tillegg til
melfalan/prednison fra start av behandlingen, ikke var ledsaget av noen livskvalitetsgevinst. Artikkelen gir videre et
eksempel på at prospektiv innsamling av livskvalitetsdata i behandlingsstudier kan brukes i nytte-kostnad-analyser:
prisen per livskvalitetsjustert leveår (QALY) ved å addere interferon ble beregnet til 700000 kroner.
