Legeforeningen har hatt et noe ambivalent forhold til hovedsammenslutninger. To ganger har vi meldt oss ut av
Akademikernes Fellesorganisasjon, årsakene var imidlertid svært forskjellige. Da det ekstraordinære landsstyret i juni
1996, etter gjennomføringen av vårt historiske lønnsoppgjør, vedtok utmelding, var årsaken først og fremst at vi så et
manglende interessefellesskap. Etter Legeforeningens syn ble det brukt mye energi på arbeid vi ikke så oss tjent med,
og det kan heller ikke være tvil om at mye energi ble brukt på indre stridigheter i AF-systemet. Mange av våre
medlemmer mente også at det gode lønnsoppgjøret i 1996 kom til tross for og ikke på grunn av AF-medlemsskap.
Det som var helt klart for alle var at utmeldingen ikke kom som et resultat av et ønske om å stå alene, men ut fra
vissheten at om så var, ville vår forening ha styrke til det. Landsstyret gav klar melding om at vi måtte arbeide for
en ny sammenslutning, basert på foreninger med sammenfallende interesser på noen sentrale områder:
- Lang utdanning, kompetanse, ansvar og innsats må i større grad være grunnlag for lønnsdannelse.
- Det må satses mer på kompetanseoppbygging gjennom forskning og kontinuerlig etterutdanning, også for dem med
spisskompetanse.
- Et kvalitativt og effektivt offentlig tjenestetilbud må sikres i kombinasjon med et konkurransedyktig privat
næringsliv.
Det var derfor med stor glede sentralstyret kunne be om landsstyrets tilslutning til at Legeforeningen gikk sammen
med sivilingeniørene, juristene, tannlegene og siviløkonomene i en ny hovedsammenslutning med navnet Akademikerne. Den
nye organisasjonen er åpen for andre foreninger som primært omfatter yrkesutøvere med embetseksamen på hovedfagsnivå
eller tilsvarende utdanning. Ved stiftelsen har organisasjonen ca. 75000 medlemmer.
Organisasjonens formål er å fremme en desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse på basis av utdanning,
kompetanse, kunnskap, innsats og ansvar. Gjennom kollektive avtaler skal det sikres uttelling for utdanning og
kompetanse hos nyutdannede, og i den videre karriereutvikling for ansatte i offentlig sektor. Akademikerne vil bidra
til at medlemmenes totale kompetanse brukes slik at verdiskapningen i privat og offentlig sektor øker. Organisasjonen
vil arbeide for å øke forståelsen for betydning av forskning og kompetanseoppbygging på høyt nivå.
Organisasjonen har en enkel struktur. Den er basert på det enkelte forbunds ressurser, der arbeidet koordineres av
en liten sentral organisasjon. Det høyeste organ er et råd som møtes hvert fjerde år. I rådsperioden ledes
organisasjonen av et styre på ni medlemmer, hvorav fire har sete som ledere for seksjonsorganene. Seksjon stat og
seksjon kommune vil ha ansvar for den delen av forhandlingene som skal skje kollektivt. Seksjon privat og seksjon frie
yrker vil arbeide for henholdsvis privat ansatte akademikere og selvstendig næringsdrivende. Seksjonsorganenes
sekretariat vil ligge i forskjellige primærorganisasjoner, sekretariatet for kommunesektoren vil ligge i Legeforeningen
og ledes av Odd Håker i vår forhandlingsavdeling. For øvrig vil nestlederen i seksjon kommune komme fra Legeforeningen
og være ansvarlig for forhandlingene i Oslo kommune.
Det er ikke meningen at Akademikerne skal vokse til en stor organisasjon med et eget, stort sekretariat. En
generalsekretær, en informasjonsmedarbeider og en daglig leder skal stå for driften. For øvrig vil de enkelte
foreninger avgi sekretariatsstøtte i den utstrekning det kreves. Det praktiske arbeid vil derfor i stor grad bli basert
på nettløsninger.
De involverte foreningene har samlet seg om et idégrunnlag som gir mulighet for konsentrert arbeid mot enkelte
felles mål. Vi må ha lov til å regne med at Legeforeningen i større grad vil nå sine mål i nært samarbeid med andre.
Derfor er Akademikerne et godt budskap for oss.
Hans Petter Aarseth
President
