Medisinske tidsskrifter retter oppmerksomheten mot eldre og aldring
De siste årene har en rekke medisinske tidsskrifter gått sammen om å publisere flere artikler eller ha temanumre om
samme emne på samme tid. I januar 1996 ble det således publisert 240 artikler om infeksjonsmedisinske emner i over 20
land (1).
Denne høstens satsingsområde er eldre og aldring, og Tidsskriftet oppfordret i jaunar 1997 forfattere og fagmiljøer
til å sende inn originalartikler, oversiktsartikler, kronikker og debattinnlegg om ulike sider av eldres helsetilstand
og helseproblemer (2). Det gav grunnlag for at vi i dette nummeret kan starte med fire artikler (3-6) i en temaserie
som fortsetter i de neste to numre. Artiklene gir en bred dekning av feltet, fra diagnostikk og utredning til
rehabilitering og omsorg. I tillegg tar flere forfattere opp demografisk utvikling og organisering av utrednings-,
rehabiliterings- og omsorgstiltakene. Artiklene retter seg i liten grad mot den akutte behandlingsfasen.
Noe av det som gjør dette internasjonale publiseringsprosjektet spennende, er muligheten for å få belyst den
medisinske forståelsen av et område fra flere sider, i ulike deler av verden og i ulike kulturer. De manuskriptene
Tidsskriftet har fått inn, kommer i alt overveiende grad fra forfattere med tilknytning til de regionale geriatriske
miljøene og gjenspeiler i liten grad det mangfold av profesjoner og medisinske spesialiteter som syke og pleietrengende
eldre møter.
Dagens eldre utgjør en kohort i befolkningen som har overlevd tidligere tiders høye barnedødelighet, spanskesyken,
to verdenskriger, tuberkuloseepidemien, poliomyelitt, hjerte- og karsykdom og kreft. Det vil si at vi har med et
overlevelsesmateriale å gjøre. Er dette kropper som biologisk helt fra starten har vært særlig robuste, og, i tilfelle,
hva består denne biologiske robustheten i? Er de gjennom livet blitt spesielt hardføre og biologisk fleksible, og hva
kan ha bidratt til dette? Hva slags psykiske mestringsmekanismer har de benyttet gjennom så mye dramatikk og risiko i
en tid uten krisepsykiatri? Hva har livet lært dem om hensiktsmessig sykdoms- og helseatferd? Bedømt ut fra bidragene
til serien viser norske medisinske miljøer påfallende lite nysgjerrighet overfor slike spørsmål. Jeg har en mistanke om
at denne manglende interessen for eldre som ressurs er resultatet av et møte mellom den vestlige kulturs manglende
respekt for eldre og alderdom og det medisinske fagmiljøets tendens til å lete etter svikt og mangler fremfor
muligheter og ressurser.
Temaserien bringer likevel viktig stoff om eldres helse og sykdom. Det er vårt håp at serien ved å sette fagfeltet
på dagsordenen kan motivere også andre fagmiljøer til å ta opp tråden. Jeg tenker da både på artikler om
akuttbehandling av eldre i annenlinjetjenesten, og at det særegne ved eldre og aldring i større grad bør behandles
systematisk innenfor førstelinjens allmenn- og samfunnsmedisin. I tillegg blir det spennende utover høsten å følge med
i internasjonale tidsskrifter, bl.a. for å se etter fagmiljøer som i større grad ser eldre som en ressurs i samfunnet,
som individer vi yngre kan lære av og dra nytte av mens vi ennå har dem blant oss.
Marit Hafting
