Sammendrag
På Voksentoppen har det vært en ordning med åpen rådgivningstelefon for overfølsomhetssykdommer og
inneklimaproblematikk for fagfolk gjennom en rekke år. Fra 1995 har den vært tilgjengelig fem timer/uke også for
publikum. Erfaringene fra to års virksomhet beskrives. De omfatter i alt 1 074 henvendelser og 2 147 spørsmål.
Henvendelsene var preget av mangfold, og mange av et element av primær- og/eller sekundærprofylakse. Noen av
spørsmålene kunne vært besvart av lokal kommunehelsetjeneste, bygningsetat eller seksjon for miljørettet helsevern,
hvis noen der hadde vært tilgjengelig. Flertallet av spørsmålene krevde imidlertid relativt avansert ekspertise. Nær
15% av spørsmålene ble stilt fordi innringeren ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon ved konsultasjoner i
helsevesenet.
For sykdom hos barn og unge ble det vurdert om pasienten hadde vært undersøkt ved et optimalt nivå i helsetjenesten,
uten at dette ble formidlet til innringeren. Inntrykket er at omtrent 50% av disse pasientene burde vært henvist til
annen-, eller tredjelinjetjenesten og ca. 18% kanskje til Voksentoppen.
Telefontjenesten har ikke vært evaluert systematisk, men innringerne gir uttrykk for stor takknemlighet over å få
svar. Slik telefontjeneste har sannsynligvis et viktig forebyggende potensial.
