Sammendrag
Når oksygentilførselen blir utilstrekkelig, går cellen over til anaerob metabolisme med laktatdanning og intracellulær
surgjøring. Bufring av protoner med HCO
3¯ fører til danning av CO
2. Ved utilstrekkelig
blodtilførsel, som ved iskemi, akkumuleres CO
2 i vevet, med konsentrasjoner langt høyere enn det som kan
forekomme ved aerob metabolisme. Måling av CO
2-tensjonen kan derfor brukes til å diagnostisere iskemi på
organnivå. Stigningen av CO
2 utover de verdier man finner ved aerob metabolisme samsvarer med overgang fra
aerob til anaerob metabolisme og korrelerer godt med andre iskemimarkører.
Den klinisk anvendte metoden gastrointestinal tonometri bygger på prinsippet om pCO2 som
iskemimarkør. pCO2 måles i en gasspermeabel liten ballong plassert i gastrointestinalkanalen. Man
beregner interstitiell pH (pHi) ved å anvende HCO3¯-verdien fra en arteriell blodprøve. Metoden med
utregning av interstitiell pH er imidlertid beheftet med flere svakheter, og vi anbefaler at man bruker differansen
mellom pCO2 målt i tarmen og pCO2 målt i arterielt blod for å detektere
iskemi.
I fremtiden vil miniatyriserte pCO2-elektroder kunne representere et vesentlig fremskritt i
monitoreringen av iskemitruede organer.