Sammendrag
Her drøftes de viktige interesser som vernes av taushetspliktsbestemmelser, og enkelte interesser som kan tilsi at
taushetsplikten i gitte situasjoner kan, bør eller skal vike. Konfidensialitet om kallshemmeligheter, herunder
informasjon om pasienters sykdommer og personlige forhold, er en gammel legeetisk forpliktelse, som i vår kulturkrets
også er blitt gjort til en rettslig norm. Overtredelse av den lovbestemte taushetsplikten er straffbart, både ved
bestemmelser i helseprofesjonslovene og ved en generell bestemmelse i straffeloven. Ulike samfunnsinteresser har ført
til en serie unntak fra dette pliktetiske budet. I artikkelen påvises det hvordan de samfunnsmessige interessene er
blitt tillagt stadig større vekt enn taushetsplikten, som kan sees som et forsvar for den enkelte pasients personvern.
Samtidig er personvernhensyn kommet stadig mer i søkelyset og er blitt sterkere vektlagt i vår kulturkrets, slik at det
skulle være mulig å foreta en ny gjennomgang av unntakene fra taushetspliktsbestemmelsene. De mange ulike legitime
unntakene fra kravet om konfidensialitet kan da samlet bli vurdert i en større sammenheng. Det foreliggende utkast til
ny lov om helsepersonell burde være en god anledning til blant annet å drøfte slike spørsmål.
