Sammendrag
Alvorlig depresjon rammer opptil 20% av befolkningen minst én gang i løpet av livet, og er forbundet med nedsatt
funksjonell kapasitet, nedsatt livskvalitet og økt dødelighet. Nyere forskning på virkningsmekanismene ved
antidepressive behandlinger har kastet lys over viktige forhold som kan ha betydning i klinisk behandling av disse
pasientene. Basalforskning, klinisk forskning og klinisk praksis er nær knyttet til hverandre på dette feltet. Denne
artikkelen omhandler funn vedrørende serotonerge mekanismer for antidepressiver, og gir en mulig forklaring på hvorfor
antidepressiver vanligvis ikke har klinisk effekt før etter 2-4 uker. Resultater fra basalforskning har understreket
betydningen av en bestemt subtype av serotoninreseptorer, nemlig 5-HT
1A-autoreseptorene, som forklaring på
den forsinkede kliniske effekten. Preliminære og ukontrollerte kliniske data er forenlige med en slik hypotese, idet de
indikerer at en kombinasjon av et antidepressivum og en 5-HT
1A-autoreseptorblokker muligens kan gi en
raskere antidepressiv effekt og også gi effekt hos behandlingsresistente pasienter.
