Gjennomgang av avsluttede erstatningssaker er en av mange metoder for analyse av avvik fra normalt forløp ved
medisinsk aktivitet (1). Hensikten med å sette søkelyset på avvik må være å oppnå forbedring, slik Ragnhild Emblem og
medarbeidere i dette nummer av Tidsskriftet også ønsker (2). Hva kan vi lære av en slik retrospektiv analyse av
skadesaker?
Informasjonsdilemmaet
Det er betryggende å få vite at kirurgiske inngrep beskrives godt - mindre gledelig at gitt informasjon ikke er
dokumentert. Hvordan man i full ærlighet, taktfullt tilpasset situasjonen, skal gjøre pasienten delaktig i avgjørelser
uten for stor belastning er et like presserende aktuelt problem i dag som før. Krav om informert samtykke kan føre til
tomme ritualer (3). Det er også vanskelig å forstå hvorfor man ikke skal beskrive den gitte informasjon - det kunne
være til stor hjelp for kolleger og andre medarbeidere i det videre arbeidet. Tilbyr man informasjon på en god måte
(4), oppnår man tillit hos de fleste pasienter og pårørende i alle former for møte mellom pasient og lege også i
moderne, invasiv medisin.
Sannhet og rett
De sakkyndiges rolle er i skjæringspunktet mellom medisinsk sannhet og juridisk rett (5), kirurgisk skjønn og
juridisk skjønn, som forfatterne uttrykker det. Spenningen oppstår mellom en mer eller mindre holdbar
naturvitenskapelig sannhet og et “flertallsvedtak”. Det er avgjørende at medisinere i denne rollen er godt skolert,
kjenner virkeligheten i det medisinske miljøet og spillereglene i det juridiske dramaet (6). Nøktern opptreden kan
forebygge tragedier.
Åpenhet og straff
Avgrensningen mellom erstatningsbetingende skade, kjent komplikasjon, praksisvariasjon og andre hendelser er
vanskelig og kan begrense nytten av de innsamlede erfaringene. I et åpent miljø der skadebegrepet er ufarliggjort, er
meldefrekvensen høy og man kan utnytte forbedringspotensialet (7). Det omvendte inntreffer raskt hvis man får mistanke
om straffeintensjoner. Slike reaksjoner brukt som byråkratisk ryggdekning er ødeleggende fordi arbeidstakeren alltids
kan klare å lure arbeidsgiveren (8).
Skyld eller risiko
Den amerikanske jakten på den skyldige har store samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger (9). Det er ikke
tvil om at objektivt ansvar og minimal anvendelse av tort og svie er å foretrekke. Rettferdigheten er i siste instans
at vi og våre pårørende løper den samme risiko når vi blir rammet av sykdom som alle andre pasienter og pårørende
(10).
Emblem og medarbeidere (2) har foretatt en nyttig gjennomgang av et utvalg av kirurgiske klagesaker. Det er
betryggende at sakene til Norsk Pasientskadeerstatning synes å være grundig og saklig behandlet og vurdert. Den
viktigste lærdom er at god informasjon er avgjørende for pasientens forventning til en behandling og eventuelt
opplevelse av et avvik fra optimalt forløp. Her er det rom for forbedring langt utover de kirurgiske spesialiteter.
Istvan Molnar
