Vi nærmer oss slutten på en valgperiode i Legeforeningen. Det kan være en anledning til å se både bakover og
fremover. En gang i fremtiden vil historien felle sin dom. Det må likevel være tillatt for en som har vært midt oppe i
det, å gjøre noen betraktninger.
Perioden har vært preget av uvanlig stor aktivitet med mange viktige hendelser både i fagforeningen og for
profesjonen. I tråd med de prioriteringer medlemmene har ønsket, er fagforeningsvirksomheten blitt styrket. Vårt
tillitsvalgtapparat er sterkere og bedre skolert enn noen gang tidligere.
Også fagpolitisk har vi engasjert oss sterkere. Gjennom organisatoriske prosesser er vi kommet frem til standpunkter
om refusjonsordninger, fastlegesystemet og ledelsesproblematikk. Prosessene har vært en forutsetning for
Legeforeningens rolle som premissleverandør i den politiske debatten og i beslutningsprosessene.
Legeforeningens aktivitet har ikke gått upåaktet hen. Når Legeforeningen utfordrer etablerte maktstrukturer, og også
til dels lykkes med sin strategi, må vi regne med at det vil utløse motkrefter. Dette kommer til uttrykk i mediene hvor
det stundom settes spørsmålstegn ved foreningens motiver og moral. Selv om dette var påregnelig, er det ingen grunn til
å ta lett på slike oppslag. Vi kan selvfølgelig ikke forvente at alle skal være enige i Legeforeningens synspunkter. På
den annen side må vi ta standpunkt til hva vi mener tjener pasienten, helsevesenet og legene best mulig. Hvis vi har
tro på det vi gjør, må vi stå fast selv om det medfører reaksjoner. Men vi må bli flinkere til å få frem faglige
begrunnelser for det vi står for og forklare hvorfor vi mener at dette er tjenlig for norsk helsevesen.
Når vi nå går inn i en ny valgperiode, vil tillitsvalgte på alle nivåer tre ut av sine verv. Det kan være grunn til
å minne om at det er summen av alle de tillitsvalgtes innsats som fører til de resultatene foreningen oppnår. Selv om
det å være tillitsvalgt har mange positive sider, er det også en belastning som innvirker på faglig aktivitet,
familieliv og sosialt liv. Det er derfor all grunn til å rette en varm takk til alle dem som går av som tillitsvalgte
etter endt innsats.
Jeg vil også ønske velkommen til alle dem som er valgt inn for den neste perioden både lokalt og i forskjellige
organisasjonsledd. Noen har erfaring fra tidligere, andre er helt ferske på arenaen. Tillitsvalgtarbeid må læres.
Legeforeningen vil i neste periode bruke mer ressurser på denne opplæringen slik landsstyret ønsket.
Det er på mange måter en ulempe at vi “mister” tillitsvalgte med erfaring. Men sett fra en annen synsvinkel, er det
helt nødvendig at det er utskiftinger i gruppen av tillitsvalgte. Kunsten blir å finne den riktige balansen mellom
kontinuitet og fornyelse.
Det er ingen grunn til å tro at neste periode byr på færre utfordringer. En lang rekke helsepolitiske baller er
sparket opp i luften. Vi må ta kollektivt ansvar for å medvirke til at disse ballene etter hvert havner i riktig mål.
Mye av dette arbeidet må gjøres i fylkesavdelingenes regi med støtte fra Legeforeningen sentralt.
Å være leder for Den norske lægeforening er en utrolig spennende og utfordrende oppgave med god overvekt av positive
sider. Noe av det mest positive er all støtten jeg får fra tillitsvalgte og medlemmer over hele landet. Til de positive
sidene hører også et lojalt og innsatsvillig sekretariat med bred erfaring og kompetanse.
Jeg benytter denne anledningen til å takke for den tillit som er vist meg ved at jeg ble valgt for nye to år. Jeg
ønsker alle gamle og nye tillitsvalgte og alle Legeforeningens medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år.
Hans Petter Aarseth
president
